HjemNordlysbilderHva er nordlys?AndøybilderButikkenKontakt ossPrivat
Nordlys
av professor Alv Egeland - Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo
Nordlys - denne glorie av spillende lys i den øvre atmosfære - har opptatt våre forfedre gjennom århundrer. Etter historien å dømme har nordlysets mysteriøse karakter, samt dets praktiske nytte som lyskilde og værmerke, vakt mest oppmerksomhet.

Systematiske vitenskapelige studier av dette naturens mest praktfulle eventyr begynte for ca 100 år siden. Selv om Norge da lå i "utkanten" av verden og vitenskapen, var det norske videnskapsmenn ( Birkeland, Størmer, Vegard og Harang som gjorde en banebrytende innsats for å løse nordlysets gåte. Allerede i 1896 fremsatte og begrunnet Birkeland den første realistiske nordlysteori hvor solen var hovedkjilden for nordlyset. Våre kunnskaper om nordlyset har øket enormt de siste 25 årene takket være bruken av raketter og satelitter. Norges inngang i romalderen skjedde 18. august 1962 da en nordlysrakett ble skutt opp fra Oksebåsen på Andøya.

Populær og forenklet nordlysteori er kort skissert i det følgende: Det er solvinden, som består av en sky av elektroner og protoner ( dvs. elementærladninger med hhv. negativ og positiv elektrisitet ) med høy energi fra solen, som er kilden til nordlyset Disse partiklene fanges inn av jordens magnetfelt, og av feltet blir de styrt ned mot jordens polområder. Hovedparten av disse energirike, ladede partiklene kommer innenfor en sone som ligger 1000 og 3000 km fra jordens magnetpoler. Partiklene bremses opp i den øvre atmosfære, mellom ca 100 og 300 km's høyde, og der de atmosfæregassene slik at de lyser opp for dem som trosser mørke og kalde polarnetter. Bare folk som er ute i slike netter kan få oppleve et blendende skuespill i et mangfold av farveprakt med de mest dramatiske skiftninger i både rom og tid.

Mens nordlysets høyde hovedsaklig bestemmes av elektronene og protonenes hastighet langs jordens magnetlinjer, er lysintensiteten nøye forbundet av partikkelfluksen. Nordlys-farge og spektrum består av en rekke diskrete linjer og bånd, noe som også kommer klart fram i Jan Olav Andersens nordlysbilder. Den sterkeste fargen i den synlige delen av spektret er den , som kommer fra atomært oksygen. Ved å studere norlysets fargesammensetning, får vi opplysninger om hvilken gasser i den øvre atmosfære som sender ut lyset. Fra detaljerte spektral-undersøkelser kan vi få informasjon om gassens temperatur i nordlyshøyden.

Som fotografiene viser, opptrer nordlyset i et stort antall forskjellige former. I tillegg er nordlysets karakter og rytme under stadig forandring. Undertidenflammer hele himmelen opp, og bølgerbav lys med hastigheter oppimot 100km/sekund forekommer, Våre kunnskaper og vår forståelse av nordlysets karakter og dynamikk har øket enormt de siste 10 - 20 årene, men fortsatt er flere fundamentale egenskaper ved nordlysets karakter og rytme ikke løst tilfredstillende.

Nordlyset er fortsatt like fasinerende å se på - ja, naturens mest praktfulle skuespill, selv for oss som daglig arbeider med disse problemene. Det vilogså sikkert påvirke menneskenes fantasi og skapertrang

SPEKTAKULÆRT - FOTOGENT
Vi har møtt fotografmester Jan Olav Andersen(65). Hans nordlys-bilder går verden rundt.
Hovedoppslag i "Mester'n" nr 1/2008. Les mere og klikk på
Mesterbrev